Giovanni Boccaccio og Dekameronen

Giovanni Boccaccio (1313-1375) var en forfatter, dikter og humanist. Hans mest kjente verk, novellesamlingen Dekameronen, er omtalt i Moment VG2. Her kan du lese en av novellene fra samlingen.

 

Boccaccio Statue av Boccaccio i Uffizi i Firenze

Boccaccio vokste opp i Firenze, og tilbrakte også store deler av sitt voksne liv der. I 1348 kom svartedauden til byen, en hendelse som er med i Dekameronen og igangsetter for rammefortellingen. En rammefortelling er en fortelling som «rammer inn» en rekke andre fortellinger og utgjør da situasjonen som de andre fortellingene blir fortalt ut fra. Tusen og en natt er et eksempel på en annen samling fortellinger som er bundet sammen av en rammefortelling. Boccaccio gir noen av de første skildringene av pesten som kom til å ta livet av nær to tredjedeler av Firenzes befolkning. Dekameronen kom ut i 1353, og skildrer ti unge menneskers ti dager i eksil fra Firenze mens pesten herjer. De ti består av sju kvinner og tre menn, og for å få tiden til å gå forteller de én fortelling hver i de ti dagene de er samlet. Dekameronen betyr (omtrent) tidagersfortellingene.

I mange av novellene i Dekameronen gjøres det narr av kirkens menn og kvinner. Adelen slipper heller ikke unna. Novellene fortelles også av en gruppe mennesker som ikke har kommet til ordet i litteraturen før, nemlig borgerskapet i byene. Dette er et lag av samfunnet som først kom virkelig til syne i litteratur på 1800-tallet i Norge. Samlingen er også skrevet på Boccaccios morsmål, italiensk, og ikke latin slik mye av den andre litteraturen fra middelalderen var.

Boccaccio og Dekameronen belyser også det problematiske ved å dele kulturhistorien inn i epoker etter årstall. Både forfatteren selv og hans verk har flere trekk som gjør at vi vel så gjerne kan plassere dem i renessansen. Boccaccio selv hadde stor interesse for gresk og romersk antikk, og lærte seg derfor gresk for å kunne lese tekstene fra den perioden. I renessansen vekkes nettopp interessen for antikkens tekster og ideer til live igjen. Som du kan lese i kapittel 4 om renessansen er andre sentrale begrep for epoken humanisme og reformasjon. Humanisme står for en interesse for det menneskelige og menneskeskapte. Dekameronen kalles ofte den menneskelige komedie (i motsetning til Dantes "Guddommelige komedie"). Reformasjonen viser til de store religiøse rokkeringene som fant sted i renessansen. Europa blir splittet i en protestantisk og en katolsk del. Skiftet til protestantisme gjelder hovedsakelig Nord-Europa, Italia forblir katolsk. Like fullt blir både nonner, munker og prester kritisert i Dekameronen, hvor de ofte viser seg som dobbeltmoralske, der lvi høre historier om at de på oppfinnsomt vis får tilfredsstilt sine seksuelle drifter.

I lenken fra bokhylla.no under kan du bla i Dekameronen. Innledningen fra både oversetteren og Boccaccio selv gir et godt innblikk i samlingen. I tillegg har hver novelle en kort innledning på noen setninger, og ved å lese dem får du raskt en oversikt over hva novellene handler om. 

 

Dekameronen John William Waterhouse / public domain

Novellen vi har lagt ved her, «Mannen i tønnen», blir fortalt på den sjuende dagen, som er viet til historier om kvinner som spiller mennene sine et puss, enten av kjærlighet eller av nød. Om peket «Mannen i tønnen» er gjort av nød eller kjærlighet kan dere diskutere. Du finner lenke til novellen under nettressurser nede på siden. 

 

 

 

Kilder:

Ulleland, Magnus (1972) Giovanni Boccaccio: humanist og sogeforteljar. Oslo, Det Norske samlaget.

Aardal, J. og Falkeid, U. (29.10.2014) «Dekameronen». Store norske leksikon [Internett] Oslo, Foreningen SNL. Tilgjengelig fra: <https://snl.no/Dekameronen> [Lest 17.08.2015].       

Dekameronen (24.04.2015) Wikipedia [Internett]. Tilgjengelig fra: <https://no.wikipedia.org/wiki/Dekameronen> [Lest 17.08.2015].

Nettressurser