Roland

Europeisk heltediktning: «Rolandskvadet»

«Rolandskvadet» er det mest kjente eksemplet på fransk heltediktning fra 1100-tallet (fransk: "Chanson de Roland").

Kvadet forteller om kong Karl den stores kamp mot de muslimske sarasenerne* i Spania og Frankrike på 700-tallet. En av Karl den stores riddere, den tapre markgreven Roland, blir offer for et bakholdsangrep på vei hjem fra krigen, da hæren til Karl den store blir overfalt ved Ronceveaux i Pyreneene. Roland har mulighet til å blåse i stridshornet sitt, Olifant, for å tilkalle forsterkninger, men velger å la være fordi han mener det vil være feigt ikke å ta opp kampen alene. Slik faller Roland etter tapper motstand.

Diktet ble oversatt til mange språk og fikk større utbredelse enn noe annet episk (fortellende) verk fra middelalderen. Under Håkon Håkonssons regjeringstid ble det sammen med andre dikt gjendiktet til norrønt, under navnet Karlamagnus saga. Det er et stort heltedikt der Roland blir hyllet som en av kristendommens store helter, som slåss mot hedenske maurere. Vi finner historien igjen i en av våre folkeviser (ballader), men her er den historiske Karl den store blitt til kong Magnus, og sarasenerne altså blitt til maurere. De er kalt «blåmenn» fordi de var mørke i huden, for «blå» på norrønt betydde «svart». Magnus Brostrup Landstad integrerte en versjon av folkevisen i verket Norske folkeviser fra 1853, med tittelen «Roland og Magnus kongin».

 *Sarasenere er et navn brukt av senromerske og greske forfattere om folk fra den syrisk-arabiske ørken; senere om alle muslimer, også om tyrkere. (www.snl.no)

 

Her er et utdrag fra balladen:

 

Seks mine sveinar heime vera
og gjøyma det gullet balde.
Dei andre seks på heidningslondo
røyne di jarni kalde.

 

Ria di ut or Franklandet med dyre dros i sadel.
Blæs i luren Olivant på Ronsarvollen.

 

Dei vunde opp sitt sikjesegl
så høgt i sigle-rå,
så siglar dei åt hei'ings-londo
i virkevikune två.
(…)

 

Dei slogest utpå Ronsevollen,
våre dei alle vreide,
hei'ingan' falt fyr Rolands-sverdet
som storren fyr go'om ljå.

 

Dei slogest utpå Ronsevollen,
blodet fløymde som elvi strid;
hestane gat kje på jorde stigji,
dei trødde på mannelik.
(…)

 

Fram sotte blåmanns-fjøldi,
ho slygde fyre sol,
- reddast kvór ein javningjen,
bad Roland blåse i horn.
(…)

 

Det var Magnus kongjen,
skundar han si ferd:
daud låg Roland kappen
og heldt i hond sitt sverd.

 

Ordforklaringer til balladen:

gøyme – ta vare på

ball – bold, fager; "det herlige gullet"

heidningslondo – hedningelanda

røyne – prøve

di jarni kalde, fast episk uttrykk for våpen/sverd

vunde – heiste

sikjesegl – et råseil

sigle-rå – råa som bærer seilet (rå - rund bom som sitter på tvers av mast på seilskip)

virkevikune – arbeidsukene

kappen – kjempet

gat – kunne

sotte fram – trengte seg fram

blåmanns-fjøldi – flokken av maurere

javning – likemann