Ludvig Holberg og Jeppe på Bjerget

Her kan du lese mer om Holbergs oppvekst og tidlige yrkesliv, før han ble Danmark-Norges store forfatter. Oppe til høyre på siden finner du lenke til fordypningsstoff om en av Holbergs komedier, Jeppe på Bjerget. 

Ludvig Holberg Det finnes bare ett eneste portrett av Ludvig Holberg, og det er ikke en gang originalt. Johan Roselius malte Holberg rundt 1752, altså mot slutten av livet, og du ser av både parykken og klærne at han har blitt en velstående mann. Det originale maleriet ble ødelagt i brann i 1813, så det du ser her er en restaurert kopi malt av Jørgen Roed i 1847. De første 25 årene av Ludvig Holbergs liv var preget av mye reising og flytting. Han ble født i Bergen, som den yngste av tolv barn. Siden foreldrene døde tidlig, ble ungeflokken spredt blant slektninger, og minstemann bodde derfor en periode i Gudbrandsdalen. Det var likevel i Bergen han begynte å utdanne seg, men da latinskolen brant ned i 1702, ble han sendt til København. Etter en kort stund kom han til Norge igjen, hvor han prøvde seg som huslærer på Voss. Tilbake i København igjen gjorde han ferdig teologistudiene i 1704, før han returnerte til Bergen, hvor han igjen prøvde seg som huslærer. Så dro han til Holland, men da han hadde brukt opp pengene, dro han nok en gang til Norge som huslærer, denne gangen i Kristiansand.

Å jobbe som lærer var vanlig for teologer som ikke fikk seg prestejobb, men Holberg var dårlig egnet til å undervise. Han var sosialt klossete, pedagogisk svak og kunne i tillegg være ganske hissig. Til tross for utdannelsen, ble han heller aldri prest. I stedet søkte han mot videre universitetsstudier. I 1706 dro han til Oxford, hvor han studerte i to år. Deretter fikk han også med seg et opphold i Tyskland, før han gjorde danske av seg for alvor. Etter enda fem års studier i København, var han klar for en akademisk karriere. Ved hjelp av stipender fikk han med seg opphold i både Roma og Paris, men det var universitetet i København som ble basen hans. Her ble han professor i hele tre fag: først metafysikk[1], som han foraktet, så latinsk litteratur, og til slutt historie, som var hans egentlige fag. Etter hvert ble han også rektor ved universitetet.

 

[1] Metafysikk kommer av gresk meta ta physika, ‘etter fysikken’. Begrepet betegner læren om det som ligger bortenfor det fysiske og sansbare, for eksempel det religiøse.