Verb

Det som kjennetegner verb, er at vi kan bøye dem i tid (for eksempel presens og preteritum), og at det bare er ord fra denne ordklassen som kan danne verbal i setninger (Hun skriver). Et annet kjennetegn er at vi kan sette å foran et verb i infinitiv (å skrive). Verb kan ha forskjellige former, og de kan ha bøyningsformer som gir signaler om tid.

Verbalformer

Verb kan ha disse formene på norsk:

 

Infinitiv:  lese
Presens:      leser
Preteritum:  leste
Perfektum partisipp: lest
Presens partisipp:  lesende
Imperativ:  les

 

Presens, preteritum og imperativ kan danne verbal alene: Jeg leser. Jeg leste. Les!

Verbformene infinitiv og perfektum partisipp må knytte til seg ett eller flere hjelpeverb for å kunne danne verbal: Nå skal jeg fortelle deg noe. Jeg har fortalt deg noe.

I de fleste sammenhenger har presens partisipp samme funksjon som et adjektiv: et lekende barn. 

 

Verbaltider

Presens

I presens får verbet endelsen -r som ending: går, leser. Unntak fra dette er de modale hjelpeverbene: skal, kan, vil, må, bør.

Vi bruker presens for å uttrykke

  • det som foregår nå: Nå sitter jeg og skriver.
  • det som gjentar seg regelmessig: Vann koker ved 100 grader.
  • framtid hvis vi får vite når handlingen skal skje:Bussen kommer om ti minutter.

 

Preteritum

Vi deler verb inn i svake og sterke verb. Svake verb får ending i preteritum: leste, levde, hoppet/hoppa, nådde. Sterke verb er uten ending i preteritum: gikk, satt.

Vi bruker preteritum

  • om en handling eller tilstand på et bestemt tidspunkt i fortid: i går gikk jeg hjem fra skolen.
  • om noe som gjetok seg regelmessig i fortiden: Det regnet hver eneste dag.

 

Presens perfektum

Presens perfektum blir dannet av perfektum partisipp av hovedverbet og presens av hjelpeverbet å ha. Når hovedverbet er perfektum partisipp av et verb som uttrykker bevegelse eller å bli, kan vi også bruke presens av å være som hjelpeverb: Hun har bodd i Norge i fem år. Nå har/er alle gått hjem. Han har/er blitt syk.

Vi bruker presens perfektum

  • om en handling eller tilstand som begynte i fortid, og som fortsetter i nåtid: Hun har bodd i Norge i fem år, og hun bor her fortsatt.
  • om en handling eller tilstand i fortid som vi ikke vet når fant sted: Hun har bodd i Norge, men vi vet ikke når.

 

Preteritum perfektum

Preteritum perfektum blir dannet av perfektum partisipp av hovedverbet og preteritum av hjelpeverbet å ha. Når hovedverbet er perfektum partisipp av et verb som uttrykker bevegelse eller å bli, kan vi også bruke preteritum av å være som hjelpeverb: Hun hadde bodd i Norge i fem år. Nå hadde/var alle gått hjem. Han hadde/var blitt syk.

Vi bruker preteritum fortid

  • for for å vise at en handling eller tilstand skjedde i fortid: Da vi hadde gjort oss ferdige med oppgavene, kunne vi slappe av.
  • å uttrykke et ønske: Det hadde vært godt med en pause nå. 

 

Presens futurum

Vi danner presens futurum ved å bruke skal/vil + infinitiv av hovedverbet og presens av hjelpeverbene skulle eller ville: Været skal/vil bli fint.

Vi bruker presens futurum

  • for å uttrykke at noe skal skje i framtiden: Han skal reise.

 

Presens futurum perfektum

Vi danner presens futurum perfektum slik: skal/vil + ha +perfektum partisipp av hovedverbet: De skal ha gjort seg ferdige før de kan gå hjem.

Vi bruker presens futurum perfektum

  • for å uttrykke at noe skal skje før noe annet i framtiden: Hun skal ha sett filmen før de skal analysere den i neste uke.
  • for å få fram at noe er usikkert: Det skal ha vært dårlig vær da ulykken skjedde.

 

Preteritum futurum

Vi danner preterium futurum slik: skulle/ville + infinitiv av hovedverbet: Hun skulle reise.

Vi bruker preteritum futurum

  • for å utttrykke framtid sett fra et tidspunkt i fortid: For todager siden sa hun at hun skulle komme.
  • for å si noe om betingelsene rundt en handling: De ville gjøre det hvis de fikk tid.

 

 Preteritum futurum perfektum

Vi danner preteritum futurum perfektum slik: skulle/ville + perfektum partisipp av hovedverbet: Hun skulle ha reist.

Vi bruker preteritum futurum perfektum

  • om tenkte tilfeller: Det skulle hun ha gjort.