Hjelp til setningsanalyse

Skal du finne de forskjellige leddene i en setning, kan du få god hjelp av "spørremetoden". Her får du en kort innføring i hvordan du stiller spørsmålene. Videre finner du noen eksempler på hvordan du bruker metoden.

Slik går du fram:

1 Finn verbalet i setningen.

2 Hvem/hva + verbal? = subjekt

3 Hvem/hva + verbal + subjekt? = objekt eller predikativ

For å avgjøre om setningen har objekt eller predikativ, må du se på verbalet. Hvis hovedverbet er et uselvstendig verb (oftest former av være eller bli), er leddet du får som svar, predikativ. I alle andre tilfeller er leddet objekt.

4 Til eller for hvem/hva + verbal + subjekt + objekt? = indirekte objekt

5 Når/hvor/hvordan/hvorfor + verbal + subjekt + eventuelt indirekte objekt/objekt/predikativ = adverbial

 

Noen eksempler:

A De lovet henne en ny sjanse i neste uke fordi hun haddde vært syk. 

1 Verbal: lovet

2 Subjekt: - Hvem lovet? De

3 Objekt: - Hva lovet de? en ny sjanse

4 Indirekte objekt: - Hvem lovet de en ny sjanse? henne

5 Adverbial: - Når lovet de henne en ny sjanse? i neste uke

                   - Hvorfor lovet de henne en ny sjanse? fordi hun hadde vært syk

 

I denne helsetningen er et av adverbialene laget av en leddsetning. Den kan vi analysere slik:

fordi hun hadde vært syk

1 Verbal: hadde vært

2 Subjekt: - Hvem hadde vært? hun

3 Predikativ: - Hva hadde hun vært? syk

 

B Det var god stemning i salen.

1 Verbal: var

2 Subjekt: - Hva var? Det

3 Predikativ: - Hva var det? god stemning

4 adverbial: - Hvor var det god stemning? i salen

 

Noen analyseproblemer

1 Subjekt eller predikativ?

Av og til er både subjektet og predikativet laget av substantiv, og da kan det være litt vanskelig å avgjøre hvilket ledd som er subjekt, og hvilket som er predikativ. Dersom det ene substantivet er et egennavn, er det som regel enkelt. I denne setningen er det naturlig å si at Marit er subjekt: "Marit er keeper på laget." Marit er er egennavn, det vil si et substantiv som forteller hva et enkelteksemplar heter.

Når det er brukt fellesnavn i begge leddene, kan det være litt mer komplisert. da kan vi huske på at subjektet er det mest spesielle, mens predikativet er mer generelt. Subjektet kan for eksempel være ett eller noen få eksemplarer, mens predikativet representerer en overordnet gruppe: "Fotball er en idrettsgren." I denne setningen er fotball det spesielle og er derfor subjekt. Idrettsgren er et begrep som omfatter alle aktiviteter som har med idrett å gjøre.

 

2 Objekt eller adverbial?

Av og til kan det være vanskelig å avgjøre om svaret på hva + verbal + subjekt er objekt eller adverbial. Stiller vi spørsmålet til setningen "Hun veide 80 kilo.", får vi 80 kilo til svar. For å avgjøre om leddet er objekt eller adverbial, kan vi gjøre disse prøvene:

 

1. Bytt ut leddet med et pronomen eller adverb. Passer pronomenet best, er leddet objekt. Passer adverbet, er leddet adverbial. Hun veide det. Hun veide mye. Her ser vi at adverbet passer best. Det sier oss at leddet er adverbial.

 

2. Dersom leddet er objekt, kan vi vanligvis skrive om fra aktiv til passiv slik at objektet blir subjekt i den nye setningen: 80 kilo ble veid av henne. Vi ser at dette ikke passer. Altså har vi nok et bevis på at setningsleddet er adverbial.