Om språket i folkeeventyrene

På side 171-171 og på side 195-196 kan du lese litt om de folkeeventyrene som Asbjørnsen og Moe samlet inn. Her kan du lese mer om språket i eventyrene og hvilke følger det fikk for utviklingen av det norske skriftspråket. 

Askeladden i grua Askeladden i grua. "Han ville aldrig gjøre noget, bare ligge og grave i Asken". Th. Kittelsen / CC På side 196 kan du lese om hvordan Asbjørnsen og Moe tok i bruk enkelte norske ord og uttrykk. Språket i folkeeventyrene til Asbjørnsen og Moe ble også gradvis mer fornorsket etter som det ble trykt nye utgaver av eventyrsamlingene. I 1843 truet Askeladden trollet med å «klemme dig, som jeg klemmer Vandet av denne hvide Sten». I 1904 sa han derimot «denne hvide stenen». Et annet grep Asbjørnsen tok i bruk i samlingene av folkesagn som han gav ut, var å skille språket som ble brukt i rammefortellingene fra det som ble brukt i selve sagnene. Rammefortellingene var små innledende og avsluttende historier som handlet om situasjonen der sagnene ble fortalt. Her brukte Asbjørnsen offisiell dansk rettskriving. Så lenge rammefortellingene ble skrevet på rent dansk, kunne Asbjørnsen gå lenger i å bruke norske ord og uttrykksformer i eventyrene og sagnene.

Selv om eventyra til Asbjørnsen og Moe virker uskyldige på oss i dag, ble de oppfattet som rå i formen rundt midten av 1800-talet. Camilla Collett klagde blant annet på at de kunne skrive «korumpe» (kurumpe) i stedet for å bruke det mer dannede «kohale» (merk at ordet «rompe» betyr det samme som «hale» i mange norske dialekter). Asbjørnsen og Moe var altså dristige og balanserte helt på grensa av hva publikum kunne tåle. Likevel torde de ikke bruke det opprinnelige navnet på Askeladden. Oskefisen, som han egentlig ble kalt, hadde kanskje blitt for sterk kost for de dannede leserne.

Trass i at den rå språkformen virket støtende på noen, ble fornorskingen av språket i eventyrene til Asbjørnsen og Moe en suksess. De viste hvordan en på en systematisk måte kunne ta elementer fra norske dialekter inn i dansken. Dessuten ble bøkene mye lest, ikke minst av barn. Det gjorde folk vant med å se norske språktrekk i skriftspråket og la med det en slags grunnmur for de språkendringene som skulle komme senere.

 

Oppgave:
I filvedlegget oppe til venstre kan du sammenligne to versjoner av eventyret "Askeladden som kappåt med trollet". Den ene er den samme som du finner i Moment Vg2s tekstsamling, mens den andre er fra en utgave fra 1852. Sammenlign tekstene, se særlig på ord, skrivemåte og setningsoppbygging. 

Nettressurser