Adverb

Vi kan dele adverb inn i to hovedgrupper: de som sier noe om tid, sted, retning, måte og grad, og de som sier noe om hele setningsinnholdet. I tillegg kan vi se på spørreadverb som en egen gruppe.

Tidsadverb

De fleste tidsadverbene uttrykker et relativt tidspunkt, det vil si når noe skjer i forhold til et annet tidspunkt: Jeg kommer seinere. Etterpå kjørte vi hjem. Hun er ikke kommet ennå. Kommer du ?

Noen av tidsadverbene forholder seg ikke til et gitt tidspunkt: Han kommer alltid presis. Han kommer aldri presis. Han kommer sjelden presis. han kommer presis av og til.

 

Stedsadverb

Stedsadverbene forteller om stedet for verbalhandlingen: De bor her. Du kan sette deg der. Han er inne.

 

Retningsadverb

Retningsadverbene beskriver retningen av en bevegelse: Hun gikk ut. De gikk bort.

 

Måtesadverb

Måtesadvebene gir svar på hvordan en handling blir utført: De gikk sakte. Han listet seg forsiktig framover. Skoene stod pent og ryddig i gangen. 

 

Gradsadverb

Gradsadverbene uttrykker grad eller mengde: Alle satt helt stille. Det var en lite pen måte å si det på. Jeg hører litt av det de sier.

Gradsadverb kan også vise graden av det et adjektiv beskriver: Det var et svært godt svar. Hun fikk en lite hyggelig melding.

 

Spørreadverb

Spørreadverbene blir brukt når en spør etter tid, sted, årsak og måte: Når kommer du? Hvor bor du? Hvorfor gjorde du det? Hvordan har du tenkt å gjøre dette?

 

Adverb brukt som setningsadverbial

Setningsadverbialene sier noe om innholdet i hele setningen. Når vi analyserer setninger, finner vi adverbialene ved å stille spørsmål som når noe skjedde, hvor det skjedde, hvorfor det skjedde, og hvordan det skjedde. Slike spørsmål kan vi ikke stille i forbindelse med setningsadverbialene. La oss se på denne setningen:

Hun gikk ikke rett hjem etter skolen i dag.

I denne setningen kan vi få svar på spørsmål om hvor hun gikk, og når hun gikk, men det er ikke mulig å stille et spørsmål som gir ikke til svar.

 I de aller fleste tilfellene har setningsadverbialene fast plass i setningene. Har en setning sammensatt verbal, vil setningsadverbialet alltid komme før partisippet eller infinitiven:

Hun har ikke sett den nye filmen.  Hun har sett den nye filmen ikke.

Alle som kan norsk, ser at det er feil ordstilling i den siste setningen.