Subjunksjoner

Subjunksjoner er ubøyde ord som innleder leddsetninger. Vi skiller mellom substantiviske, adjektiviske og adverbiale leddsetninger.

Substantiviske leddsetninger

Substantiviske leddsetninger innledes med subjunksjonene at eller om. Disse setningene kan stå som substantiviske setningsledd, for eksempel subjekt og objekt, i en helsetning.

Subjekt: At alle forstår dette, er viktig.

Objekt: De spurte om de kunne få komme til middag.

 

Adjektiviske leddsetninger

Subjunksjonen som innleder adjektiviske leddsetninger. Som skiller seg fra andre subjunksjoner fordi den refererer til et substantiv: Jeg så ei jente som stupte fra 10-meteren. Her peker som tilbake på substantivet jente.

Vi kan stryke som hvis som ikke er subjekt i det vi kaller relativsetninger: Hun kjørte den veien (som) de andre hadde foreslått. Her refererer som til veien og er objekt i relativsetningenSiden som ikke er subjekt, kan vi velge å stryke ordet.

I setninger der som er subjekt, kan vi ikke stryke subjunksjonen: Den første nordmannen som fikk Nobelprisen i litteratur, var Bjørnstjerne Bjørnson. Her er som subjekt i relativsetningen og kan derfor ikke strykes.

 

Adverbiale leddsetninger

Adverbiale leddsetninger fungerer som adverbial i setninger og blir innledet av subjunksjoner som kan gi signaler om for eksempel tid og vilkår:

Da han hadde hugget en liten stund, kom trollet til ham ... (Fra Askeladden som kappåt med trollet) Her innleder subjunksjonen da en adverial leddsetning som forklarer når trollet kom.

"Dersom du du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!" (Fra Askeladden som kappåt med trollet) Subjunksjonen dersom innleder her en leddsetning som sier noe om vilkårene for at trollet skal drepe.