Interjeksjoner

Interjeksjoner er ord som ikke danner setningsledd, men som kan stå som selvstendige enheter og fungere som setninger. Vi kan dele interjeksjonene inn i tre hovedgrupper: de emotive som uttrykker en eller annen form for følelser, de pragmatiske som har en praktisk funksjon i kommunikasjonen og de imitative som etterligner lyder.

Emotive interjeksjoner

Her er noen eksempler på interjeksjoner som uttrykker 

  • noe vi misliker: Æsj! Huff! Fy!
  • smerte er: Au!
  • glede:Hurra!
  • overraskelse: Oj! Jøss!
  • ros: Bravo!

Pragmatiske interjeksjoner

Svarordene ja, nei og jo hører til de interjeksjonene som har en praktisk funksjon i kommunikasjonen. Mens ja er bekreftende, er nei benektende:

Kommer du? Ja

Kommer du? Nei.

 

Interjeksjonen jo bruker vi når et spørsmål eller et utsagn inneholder en nekting:

Kommer du ikke? Jo, det gjør jeg.

Han kommer ikke. Jo, det gjør han.

 

Andre interjeksjoner som hører til blant de pragmatiske er:

  • hilsningsord: Hallo! Hei! Morn!
  • ord knyttet til spesielle sosiale situasjoner: Skål!

 

Imitative interjeksjoner

De imitative interjeksjonene er lydhermende ord (onomatopoetika): Bæ. Pang. Svisj!